APACHE
                                                  
Navnet:

Stammer fra Zuni-ordet 'uh-pach-ee' som betyr 'fiende', og navnet ble hurtig tatt i bruk av spanierne, og senere andre europeere.
Naturlig nok fikk mange stammer denne merkelappen, selv om de ikke alltid tilhørte Apache.

Kalte seg selv:
Deres eget navn var, og er, "Inde", eller "Nde", som betyr 'folket'.

Tilknytning:
Apachefolket består av mange stammer - noen av de best kjente er vel:
Jicarilla( 'Kurvveverne'), Mescalero, Chiricahua ('fjell'), Tonto, Lipen, Western Apache (kalt Coyoteros), Kiowa Apache (ikke Kiowa ) og White Mountain Apaches.
Språklig og kulturelt har de mye til felles med Navaho .

Geografi:
Apachene kan ha vært blant de første som befolket sentrale deler av kontinentet, og etterhvert som andre folk fulgte etter ble de tvunget til å flytte sørover - trolig rundt år 1000.
De bodde, eller forflyttet seg, i Colorado, Arizona, New Mexico, Texas, og det nordlige Mexico.
Idag lever Jicarilla, Mescalero og Western Apache på reservater i New Mexico og Arizona, mens Chiricahua ble forflyttet, arrestert, eller omplassert i årene 1876-86. Noen av dem bor idag i Oklahoma, og noen sammen med Mescalero.

Fra historien:
"Apachene liker ikke å snakke om fortiden - det er en del av vår lære," er deres holdning.
Apachene og Pueblos opprettholdt en generelt fredelig sameksistens, men spaniernes ankomst forandret alt.
Spanske slavehandlere jaktet på indianere de kunne bruke til arbeid i gruvene i Chihuahua, noe de fredelige Publos måtte akseptere. Apachene derimot tok til motmæle, fysisk, og angrep spanske bosettinger. De stjal hester, kveg og våpen, og tok fanger på linje med spanierne.

Deres historie er full av store ledere (se nedenfor), og historien kan ikke kortes ned til noen linjer.

Personer:
Blant Apaches kjente ledere er : Mangas Coloradas, Vitorio, Cochise, Geronimo, Nana og mange andre.

Lenker:
Short Apache History
Apache history og mye mer.
Apache Warriors, biografier
Jicarilla Apache tribe
Ndee: The Children of Changing Woman, Apache idag
Origin of animals, Jicarilla legender
Books by and about Apache

SIOUX


Navnet:
Sioux-navnet ble gitt av Ojibwe, basert på ordet Naddossioux som betyr 'Foræderisk Slange". Ble tatt i bruk av europeerne og faktisk også av Dakota selv.
Idag foretrekker de likevel sitt (sine) egentlige navn.

Kalte seg selv:
'Oceti Sakowin' eller 'De Syv Råds Ild'.
Dette kan opprinnelig ha vært et 'Teton' (Dakota) navn.
Mest brukt var Dakota, Lakota og Nakota - som egentlig er basert på dialektforskjeller.

Tilknytning:
De tre hovedgruppene i Siouxnasjonen :
Lakota (eller Tetons)
Dakota (eller Santee)
Nakota (eller Yankton).

Geografi:
Det er mange teorier om nasjonens opprinnelse. Noen historier forteller om utspring i Black Hills, S.Dakota, andre om imigrasjon fra skogene i Minnesota.

Fra historien:
Dakota culture and history. Svært utfyllende.
.

Personer:
Red Cloud "Makhpiya-Luta" - Oglala
Crazy Horse "Tashunca-uitco"
Sitting Bull "Tatanka-Iyotanka" - Hunkpapa
Big Foot ("Spotted Elk") - Lakota.
Chief Gall - Hunkpapa.
Chief Little Crow, "Tahetan Wakawa Mini" - Santee
Black Elk
The Miniconjou Lakota Kicking Bear, som brakte Sitting Bull nyheten om Ghost Dance på Standing Rock. Noe som satte igang kjedereaksjonene som endte så tragisk ved Wounded Knee.


Lenker:
Lakota Wowapi Oti Kin Lakota Information.
Wounded Knee Home page
A Guide to the Sioux Nation with links to many of the tribes today.
Rosebud Tribe
***
Flere lenker under Teton.

CHEROKEE


Navnet:
Avledet fra Creek-ordet "Tsiloki" som betyr "Folk med forskjellig språk".
Choctaw har et liknende ord som betyr "huleboer".

Kalte seg selv:
"Ani-yun-wiya" som betyr "Hovedfolket",
og "Tsalagi", som fortsatt benyttes av mange Cherokee.

Tilknytninger:
De er en av "Five civilized tribes" (De Fem Siviliserte Stammer) sammen med Chikasaw, Chocktaw, Creek og Seminole.
Disse var ikke noe fellesskap unntatt ved å ha en felles skjebne, og knytning som de hvite trodde eksisterte.

Geografi:
Opprinnelig bosatt i Tennessee, Kentucky og Georgia regionen.

Fra historien:
De første hvite som møtte dem var de Sotos 'utforskere' i 1540. Først rundt 1630 nådde de første engelske nybyggerne Cherokees territorium.
En rekke avtaler på 17-1800-tallet reduserte Cherokees landområder, og tvang dem etterhvert til å flytte til Arkansas.
Cherokee hadde lett for å lære, og å vende seg til nye ting. Dette kan ha vært en grunn for tilnavne 'Sivilisert'.
Allerede i 1820-årene utarbeidet Sequoyah en ordbok for Cherokee-språket, noe som gjorde læring lettere for både barn og voksne. Det la også grunnlag for den første indianske avisen.
På denne tiden etablerte Cherokee også sin egen grunnlov, og høyesterett.
I 1830 ble nasjonen nektet selvstyre, myndighetene gjorde krav på landet deres, og i 1838 ble de tvangsforflyttet til Indian Country (Oklahoma). Tvangsvandingen som senere er kalt Trail of Tears (Tåreveien), medførte at mer enn 4000 døde underveis av kulde, sykdom og slit.
Idag er likevel Cherokee trolig den største indianske nasjonen i USA.

Personer:
"Sequoyah" (suh-kwoy'-uh) som utarbeidet alfabet og ordbok.

Lenker:
Cherokee er den indianske nasjonen som er best representert på nettet.
Utfyllende Cherokee history.
Kort Cherokee history
Skyhawk on Cherokee
Sequoyah history
Mere om Sequoyah
Om Dragging Canoe, "Tsi'ui-Gunsin'ni",og litt Cherokee historie.
From the Trail of Tears Stories and history.
Trail of Tears Short History.
WolfLady's Cherokee pages
Cherokee Seven Sacred Ceremonies
Didahnedi Gakanehoi Cherokee History and Traditions

NAVAJO


Navnet:
Muligens fra spansk "Apache de Navaho", eller "dyrket mark i en fordypning" (Tewa ord?).
Brukt av spanierne for å skille dem fra de omflakkende Apachene.

Kalte seg selv:
"Dineh" (D'ine, Dene, D'ene), 'Folket'

Tilknytning:
Tilhører den Atabaskiske språkgruppen.
Noe beslektet med Apache, og mye i kontakt med Pueblo, om enn ikke alltid vennskapelig.

Geografi:
Hjemland i New Mexico, Arizona og deler av Utah.

Fra historien:
Navajo kom trolig nordfra til ørkenområdene sammen med Apache rundt år 1000.
De tilpasset seg raskt til forholdene ved jakt og utnyttelse av naturlige ressurser. Kom fort igang med jordbruk og sauehold, og lærte veving av Pueblos. Navajos spesielle teppekunst er idag verdensberømt.

Fikk trolig besøk av europeere rundt 1630.
Gjennom første halvdel av 1800-tallet førte de geriljakrig mot USA pga brutte fredsavtaler. I 1863 ødela paramilitære styrker, under ledelse av Kit Carson, omtrent alt de hadde av sauer. Deretter tok de et stort antall Navajo til fange, og førte dem bort.

Noen år senere ble sluppet ut og returnerte straks til hjemlandet og gjenoppbygget sitt jordbruk.

Under 2.verdenskrig ble Navajospråket benyttet som kode av militære styrker i Stillehavet (på samme måte som Cherokee i Europa).

Idag er Navajo en av de største indianske nasjonene i USA.

Personer:


Lenker:
She Dine, Navajo world on the web
Navaho Indians, University papers
NB: Skriv inn -Navajo- i søkeboksen
Navajo Land FAQ, a great resource on Navajo questions

BLACKFOOT


Navnet:
En dårlig engelsk oversettelse av "Siksika" (skrives og uttales på flere måter), som var en av stammene i området.
Siksika betyr 'Svarte mokasiner', trolig fordi stammen farget fottøyet med aske. Ordet ble brukt, feilaktig, om både stammen og hele konføderasjonen de tilhørte.

Kalte seg selv:
"Ni-kso-ko-wa".

Tilknytninger:
Den sterke Blackfeet-sammenslutningen (konføderasjonen) ble ansett som den sterkeste nord for Missouri-elven. Den besto av " Blood" (Kainah), "Sisaka" (Blackfeet), og "Peigan" (Piegan=Dårlig kappe?).

Geografi:
Blackfeet holdt opprinnelig til på høyslettene langs Canadagrensen, Blood i høydedragene under Rocky Mnt, og Piegan sør for dem igjen.
De er idag på felles reservat.

Fra historien:
Hver av de tre stammene, Blood, Blackfeet og Peigan, hadde sin egen overhøvding som styrte gruppe- eller klan-høvdingene. Overhøvdingen holdt rådsmøter når saker angikk flere grupper.
Når alle stammen samlet seg midtsommers, slo de leir i hver sin separate sirkel og styrte sine egne leirer. De tre overhøvdingene danet et felles råd.

Idag er Blackfeet-reservatet et av de mest fremgangsrike i USA, både økonomisk og sosialt.

Personer:


Lenker:

PAWNEE Navnet: Fra Caddo, enten 'Paraki' eller 'Awahi' som betyr horn, som trolig henviste til hårfasongen deres. Kalte seg selv: "Chahiksicahiks" som betyr ' Menneske-menn', og "Ckirihki Kuruuriki" som betyr 'Ser ut som Ulver'. Tilknytning: Tilhører Caddo-språkgruppen. Pawnee var en sammenslutning av fire grupper ; Chauee, Kitkahaki, Petahurat and Skedee. Beslektet med Wichita. Geografi: Deres tradisjonelle hjemland var langs elvene Loup, Platte og Republican i det som nå er Nebraska. Man antar de hadde vært der siden 1200-tallet. De holdt til i samme område helt til de måtte flytte påreservat på 1850-tallet - og da av egen fri vilje. Fra historien: I motsetning til de fleste andre stammene på slettelandet var Pawnee et jordbruksfolk, som bodde i permanente landsbyer med jordhytter. Deres opprinnelige religion og skikker hadde mange fellestrekk med tidlige mexikanske stammer. Blant annet offerseremonier om våren. De var også uvanlige ettersom de hadde langvarig vennskapelige forbindelser med USAs regjering. Pawnee så på USA som allierte mot de tradisjonelle fiendene Sioux, Cheyenne, Comanches og andre stammer. De ble berømte som speidere for hæren, og en bataljon tjenestegjorde fra 1865 til 1885 i hæren på slettelandet. Etter å ha hatt reservat i Nebraska i 30 år, slo de seg sammen med Wichita i Oklahoma i 1976. Personer: Lenker: Pawnee Nation of Oklahoma The Pawnee (flagg o.a.) Pawnee History

CHEYENNE Navnet: Kommer trolig fra Lakota-ordet 'Shi-yela' som betyr 'Røde pratmakere'. Noen hevder det kommer fra fransk 'chien' (hund), fordi en gruppe krigere i Cheyenne gikk under navnet 'hundesoldater'. Kaller seg selv: "Tsistsistas" som betyr 'vakkert folk'. Tilknytninger: Southern Cheyenne var lenge alliert med Arapaho mot Comanche, Kiowa og Pawnee; men slo seg senere sammen med disse også for å bekjempe Ute. Northern Cheyenne gjorde felles sak med Lakota (Sioux) mot deres felles fiende Crow. Geografi: Kom opprinnelig fra Minnesotaområdet, men ble best kjent etter at de flyttet til sletten i Wyoming, S.Dakota og Nebraska. Selv om Northern og Southern Cheyenne har levd adskilt i generasjoner, har de alltid betraktett seg som en og samme nasjon. Idag bor NC i Montana og SC i Oklahoma. From history: Tidlige hvite besøkende karakteriserte Cheyenne som selvsikre, ærlige og ansvarsfulle. Gjennom historien har de fått føle sin del av den hvite manns upålitelighet. Best kjent er kanskje massakren ved Sand Creek. De spilte også en vesentlig rolle i slaget ved Little Big Horn. I 1867 undertegnet en rekke høvdinger en fredsavtale ved Medicine Lodge som garanterte Cheyenne og Arapaho eget land, og tilskudd av forsyninger. Som så ofte ellers unnlot de hvite å følge opp avtalen, noe som resulterte i uroligheter, og angrep på miltæranlegg og hvite bosettinger. Personers: Høvding Black Kettle, var en frittalende talsmann for fred med de hvite, men ble likevel drept av dem i det siste store 'indianerslaget' i Oklahoma. Andre kjente navn er: White Antelope, Little Wolf, Roman Nose (Bat), og Dull Knife. Lenker:

COMANCHE Navnet: Trolig fra ordet "Komahts" på Ute-språket som betyr "De som er imot oss" eller "Komanticia" som betyr "De som kan slåss hele tiden". Kalte seg selv: "Nemene" ("Numunuu") som betyr "Vårt folk" ("Folket"). Tilknytninger: Besto av 'bands' (grupper) som Penatekas (Honningspiserne), Nokoni (Vandrerne) Kwahadi (Antelope), Yamparikas (Rotspisere) and Kotsotekas (Bøffelspisere), og levde spredd over store områder, men i nært samarbeid. Da de først kom i kontakt med innvandrerne gikk de i forbund med "Ute", men skilte senere lag. Hadde deretter langvarig allianse med Kiowas. Tilhører Shoshonean språkgruppe. Geografi: Holdt til i det søndre og vestre Texas etter å ha utvandret fra Shoshone-territoriet. Fra historien: Nær beslektet med Shoshone i Rocky Mnt. De startet tidlig å handle med spanierne fra syd, men ble etterhvert 'fanget' mellom dem og hvite som kom fra nord og øst. De blir ofte ansett som de dyktigste rytterne på slettene; de hadde skaffet seg hester allerede på slutten av 1600-tallet. Tross mange fellestrekk med Apachene når det gjelder gemytt og krigsdyktighet, var det vesentlige forskjeller. Comanche levde helt som nomader, og i kamp besvarte de alltid et angrep med motangrep. De klarte til og med å drive Apachene vekk fra høylandet ved hjelp av Ute - deretter brøt de samarbeidet med Ute og gikk til angrep på dem. Da Kiowas ble tvunget sørover av Lakota rundt 1765, fikk Comanche en temperamentsfull rival, men sørget for å inngå allianse med dem. Senere allierte de seg også med Cheyenne-Arapaho som også var drevet sørover. Da hvite etablerte seg Texas kom de i konflikt med Comanche, som startet raid mot nybyggere og småbyer. Navnet deres ble fort synonymt med terror og grusomhet. Comanche måne - fullmåne - er fortsatt betegnelsen på en natt det er trygt å reise. Personer: "Nokoni", Quanah Parker, den siste præriehøvding som overga seg. Cynthia Ann Parker, en biografi. Chief Peta Nokona, Quanah's far. Lenker: Comanche History, av Lee Sultzman. Comanche, Apache, Kiowa med flere lenker. Dr.Toms page Comanche politisk historie.

MOHAVE


Navnet:
Trolig fra ordet "Aha-makave" som betyr "Tre Fjell",
De er også kjent som Mojave og Colorado.

Kalte seg selv:
"Tsi-na-ma-z" (?)

Tilknytning:
Tilhører Yuman-folkene, sammen med Yuma (Quechan), Cocopah, Pai-i, Walapai, Havesupai og flere.

Geografi:
Yumanfolkene levde på begge sider av Colorado River.
Idag deler Mohave Colorado-River-reservatet i Arizona med Chemehuevis. Tilsammen er de omkring 2ooo.

Fra historien:
Mohave var den største og mest krigerske av stammene i området.
Tidlige europeiske besøkende beskrev dem som vakre, atleiske og modige. De dyrket mais, squash, gresskar, bønner og meloner - i tillegg til jakt og fiske.
Mohave bodde i firkantete hytter av stokker, kvist og leire.
I tillegg til å male kroppen, benyttet de også tatovering.
De tok vel imot de første spanierne, men motsatte seg senere svært kraftig da okkupantene ville tvinge dem til å leve på hvit manns vis.

Personer:


Lenker:

Shaman-grotte

I Mohave Desert, California, ligger Old Woman Mountains - et område nesten fritt for vannkilder, men likevel brukt av mennesker i århundrer.
Chemehuevi-folket har mange sanger og sagn knyttet til fjellområdet. Nå har en gruppe indianere fra flere stammer i Coachella Valley startet arbeidet med å sikre, og bevare, en gammel shaman-grotte hvor det ennå finnes rester av veggmalerier fra flere hundre år tilbake.
En viktig del i deres planer er at både indianere og andre skal kunne studere stedet, og lære både historie, kultur og forståelse. Gjennom de tradisjonelle sangene vil de lære andre både hvordan man skal omgåes landet, bruke og beskytte dyrelivet, og hvordan forholde seg til høyere makter.
Første skritt på veien for indianerne fra Twenty-Nine Palms Bend reservatet er å sikre seg eiendomsretten til stedet, noe erfarne advokater allerede er igang med.
Mange støtter tiltaket som kan forbedre forståelsen mellom urbefolkningen og ikke-indianerne.